Exercício 1: Conjunções subordinativas em frases compostas-complexas
2. Hun læser en bog, mens hun *venter* på bussen. (Dica: verbo “esperar” no presente)
3. Vi går en tur, selvom det *regner*. (Dica: verbo “chover” no presente)
4. Han spiser aftensmad, før han *går* i seng. (Dica: verbo “ir” no presente)
5. De bliver glade, når de *ser* deres venner. (Dica: verbo “ver” no presente)
6. Jeg ringer til dig, hvis jeg *har* tid. (Dica: verbo “ter” no presente)
7. Vi skal vente, indtil toget *kommer*. (Dica: verbo “chegar” no presente)
8. Hun tager paraply, fordi det *er* vådt udenfor. (Dica: verbo “ser/estar” no presente)
9. Jeg kan ikke komme, fordi jeg *er* travl. (Dica: verbo “ser/estar” no presente)
10. Han bliver hjemme, da han *føler* sig træt. (Dica: verbo “sentir” no presente)
Exercício 2: Uso de orações subordinadas com conjunções relativas
2. Bogen, som hun *læser*, er interessant. (Dica: verbo “ler” no presente)
3. Manden, der *står* ved døren, er min far. (Dica: verbo “ficar/em pé” no presente)
4. Filmen, som vi *så*, var spændende. (Dica: verbo “ver” no passado)
5. Kvinden, der *synger*, har en smuk stemme. (Dica: verbo “cantar” no presente)
6. Jeg kender drengen, som *går* i min klasse. (Dica: verbo “andar/ir” no presente)
7. Huset, som de *bygger*, er nyt. (Dica: verbo “construir” no presente)
8. Det er personen, der *hjælper* mig. (Dica: verbo “ajudar” no presente)
9. Børnene, som *leger* i haven, er glade. (Dica: verbo “brincar” no presente)
10. Det er bilen, der *kører* hurtigt. (Dica: verbo “dirigir” no presente)