1. Jeg bliver hjemme, fordi jeg *er* træt. (’er’는 ‘to be’ 동사의 현재형입니다.)
2. Han går i skole, selvom han *er* syg. (’selvom’은 ‘~임에도 불구하고’라는 뜻입니다.)
3. Vi spiser middag, når vi *kommer* hjem. (’kommer’은 ‘오다’의 현재형입니다.)
4. Hun læser en bog, fordi hun *vil* lære mere. (’vil’은 ‘원하다’라는 의미의 조동사입니다.)
5. De går ud, efter at de *har* spist. (’har’는 ‘가지다’의 현재형이며, 완료 시제에 사용됩니다.)
6. Jeg ringer til dig, hvis jeg *har* tid. (’hvis’는 ‘만약 ~라면’이라는 뜻입니다.)
7. Vi bliver hjemme, fordi det *regner* i dag. (’regner’는 ‘비가 오다’의 현재형입니다.)
8. Han sover, når han *er* træt. (’er’는 ‘to be’ 동사의 현재형입니다.)
9. De går i biografen, selvom de *er* trætte. (’selvom’은 ‘~임에도 불구하고’라는 뜻입니다.)
10. Jeg spiser, mens jeg *ser* fjernsyn. (’ser’는 ‘보다’의 현재형입니다.)

1. Manden, som *bor* her, er min nabo. (’bor’는 ‘살다’의 현재형입니다.)
2. Pigen, der *læser* bogen, er min søster. (’læser’는 ‘읽다’의 현재형입니다.)
3. Huset, som vi *købte* i går, er stort. (’købte’는 ‘구매하다’의 과거형입니다.)
4. Bogen, som jeg *læser*, er spændende. (’læser’는 ‘읽다’의 현재형입니다.)
5. Drengen, der *spiller* fodbold, er min ven. (’spiller’는 ‘놀다/경기하다’의 현재형입니다.)
6. Kvinden, som *arbejder* her, taler dansk. (’arbejder’는 ‘일하다’의 현재형입니다.)
7. Filmen, som vi *så* i går, var god. (’så’는 ‘보다’의 과거형입니다.)
8. Børnene, der *leger* udenfor, er glade. (’leger’는 ‘놀다’의 현재형입니다.)
9. Hunden, som min ven *har*, er sød. (’har’는 ‘가지다’의 현재형입니다.)
10. Manden, som jeg *talte* med, er lærer. (’talte’는 ‘말하다’의 과거형입니다.)